Med naturen som nærmeste nabo, ble jeg som barn alltid tatt med ut i skogen; vinter, sommer, vår og høst. Til fots, på ski, til sykkel, i båt og til fiskevann og krepsefiske, kongledyr , skattejakt og revehi, steiner så store som båter kunne være vår Vanessa – seilende på stormfulle hav – kun innom kjøkkenet til mor etter matpakke. Som barn tok vi naturen for gitt, og vi tenkte ikke så mye over hva det ga oss der og da. I ungdomsårene, søkte jeg skogen og naturen for å trene, lufte tankene, være alene eller bare repetere/øve på noe jeg skulle lære meg. Naturen vokste med meg – eller jeg vokste kanskje snarere med den.
Som voksen, har naturen blitt mer og mer viktig for min eksistens, min egen medisin på grønn resept. Her slippes skuldrene, klarner tankene, blomstrer kreativiteten og ting som syntes fastlåst, finner sine løsninger. Bekymringer for fremtiden smuldrer bort. Tilbake står kraften i nuet. Og jeg priser meg lykkelig over hver eneste årstid som har sin sjarm – selv denne tiden med pollen i seg – klarer ikke å forhindre meg i å søke friheten i naturen og jeg nyter alt hva den har å by på. Naturen og hva som bor i den – må være det eneste perfekte i denne verden!
Jeg håper du også har ditt fristed – hvor du kan puste i takt med egen puls og bare kjenne at du lever – her og nå. Og har du ikke oppdaget naturens åndelig krefter enda, så bør du gi deg selv muligheten!
God tur!
I flyt
Hun samler
fuglekvitter
til nattens reise
Skogen åpner seg
som for første gang
Insektene surrer
selv ikke de
er irriterende
Mosen løfter henne
mot kveldsolens rand
(©Tove M. Fjellvang Lie)
