På en nettverkssamling nylig, holdt vi et foredrag om selvledelse, hvor vi blant annet utfordret deltakerne til å bevege seg litt utenfor komfortsonen. Vi bestemte oss for å gjøre mer enn å bare snakke om det – som vi for såvidt alltid gjør. Så vi inviterte noen ufrivillige frivillige deltakere opp på scenen. Den første oppgaven var ganske uskyldig. En person skulle komme opp, presentere seg selv og fortelle litt om hva han jobbet med. Ikke spesielt farlig, skulle vi tro? Men vi kjente frykten i rommet allerede da.
I den neste oppgaven inviterte vi to personer som ikke kjente hverandre, opp på scenen. De skulle sitte ansikt til ansikt med knær som nesten berørte hverandre, se hverandre rett inn i øynene og kommunisere – uten å si et eneste ord. Bare være til stede. Holde blikket. Tåle stillheten. Heller ikke spesielt farlig, men det var ikke lett å få opp to frivillige.
Og så kom den tredje utfordringen. Vi hadde gjort klar tre konvolutter. En deltaker skulle komme opp og velge én av dem. På konvoluttene sto det:
- Litt ubehagelig
- Ganske ubehagelig
- Vi er på partnertur, så kjør!
Hva som skjulte seg inni konvoluttene, visste ingen i salen. Og det var kanskje nettopp det som gjorde det spennende. For det som skjedde i salen, var nesten mer interessant enn det som skjedde på scenen. Mange ble plutselig veldig opptatt av å unngå øyekontakt med oss.
Noen sank litt lenger ned i stolen. Andre lo nervøst, og noen nektet rett og slett å komme opp. Vi hadde ikke bedt noen gjøre noe farlig. Ingen sto i reell fare. Likevel kunne vi både se og kjenne ubehaget i rommet. Til slutt fikk vi gjennomført vårt lille live-eksperiment.
Og ingen døde. Alle overlevde. Men vi fikk demonstrert noe ganske viktig om hvordan vi mennesker fungerer. Når elefanten tar styringen 🐘
Rytteren representerer den bevisste, fornuftige og reflekterende delen av oss. Den som tenker rasjonelt, vurderer konsekvenser og gjerne vil ta kloke valg. Elefanten representerer følelsene, impulsene, vanene, det ubevisste og de automatiske reaksjonene våre.
Rytteren kan godt forstå at det ikke er farlig å gå opp på en scene og presentere seg selv. Men elefanten kan ha en helt annen oppfatning:
Kanskje kjenner du metaforen om elefanten og rytteren?
· Hva om jeg dummer meg ut?
· Hva om de andre ler?
· Hva om jeg ikke vet hva jeg skal si?
· Hva om jeg mister kontrollen?
Og plutselig reagerer kroppen din som om du står overfor en reell trussel. Pulsen stiger og du kjenner uro. Du får lyst til å trekke deg unna. Selv om rytteren vet at dette sannsynligvis kommer til å gå helt fint, er det ikke sikkert elefanten er enig. Og når elefanten først bestemmer seg for å stoppe, hjelper det ikke alltid hvor mye rytteren argumenterer.
Det var nettopp dette vi fikk oppleve under foredraget.
Hva har dette med selvledelse å gjøre?
Ganske mye. For selvledelse handler ikke bare om å sette seg mål, prioritere tiden din eller være disiplinert. Det handler også om å forstå hva som skjer i deg når du blir utfordret, usikker, redd, frustrert eller satt ut av kurs. Og kanskje enda viktigere; Hvordan du møter deg selv i disse situasjonene. For elefanten dukker ikke bare opp når du blir invitert opp på en scene. Den dukker opp når du skal ta en vanskelig samtale. Når du får kritikk. Når du må ta en beslutning du er usikker på. Når du skal prøve noe nytt. Eller når noe ikke går slik du hadde tenkt. Da kan følelsene dine raskt overta styringen. Du reagerer på autopilot, trekker deg unna, går i forsvar og overtenker. Eller du bruker masse energi på noe som allerede har skjedd.
Det er her vi mener en av de viktigste ferdighetene innen selvledelse kommer inn;
Jeg kom nylig over en tekst av Susan Chen, som fikk meg til skrive denne teksten. Budskapet var enkelt: En av de viktigste ferdighetene du kan utvikle, er evnen til å nullstille deg raskt.
· En vanskelig samtale? Lær av den og gå videre.
· En dårlig dag? Gi deg selv en ny start i morgen.
· En beslutning du angrer på? Ta ansvar, lær og juster kursen.
· En reaksjon du ikke er stolt av? Reflekter og prøv igjen.
For du kan ikke kontrollere alt som skjer med deg. Du kan heller ikke alltid kontrollere hvordan elefanten reagerer i øyeblikket. Men du kan øve deg på å oppdage reaksjonene dine, forstå dem og velge hva du vil gjøre videre.
God selvledelse handler ikke om å aldri bli satt ut av kurs. Det handler om å lære deg veien tilbake.
Elefanten trenger ikke en strengere rytter
Her tror jeg det er lett å gå i en felle fordi vi tenker fort at vi bare må skjerpe oss. At vi må bli tøffere, mer disiplinerte og slutte å bry oss så mye om hva andre tenker. Men følelser lar seg sjelden kommandere. Og det er heller ikke nødvendigvis målet.
For ubehag er ikke alltid et signal om at du skal stoppe. Noen ganger er det et signal om at du er i ferd med å gjøre noe som er uvant, men viktig – for det skjer ingen sterk læring eller utvikling uten at elefanten protesterer og skaper motstand. Andre ganger forteller ubehaget oss at vi trenger trygghet, støtte eller å sette en grense.
Selvledelse handler om å lære deg å kjenne forskjellen. Derfor er det viktig å møte elefanten med nysgjerrighet fremfor kritikk. Det handler også om å hjelpe rytteren med å finne en klok retning videre. Kanskje trenger du å ta et lite skritt utenfor komfortsonen. Kanskje trenger du å stoppe opp og hente deg inn. Og noen ganger trenger du å akseptere at noe ikke gikk som planlagt, uten å la det definere resten av dagen.
Det handler ikke om å vinne over elefanten. Det handler om å lære å samarbeide med den.
Et lite mellomrom kan gjøre en stor forskjell
I Bevisste Valg er vi opptatt av hvordan økt bevissthet om egne tanker, følelser og reaksjonsmønstre kan gi oss større handlingsrom. For mellom det som skjer med oss, og det vi velger å gjøre, finnes det noen ganger et lite mellomrom. Et øyeblikk hvor du kan stoppe opp. Legg merke til hva som skjer og still deg selv spørsmålet:
Hva vil være et klokt neste steg nå?
Det er ikke alltid du får det til. Noen ganger rekker elefanten å løpe av gårde før rytteren har skjønt hva som skjer. Men også da har du et valg. Du kan bli værende i frustrasjonen, selvkritikken eller ubehaget. Eller du kan øve deg på å finne tilbake. Ikke ved å late som om ingenting har skjedd, men ved å lære av det som skjedde, justere kursen og gå videre.
Dagens lille utfordring til deg:
Neste gang du kjenner at elefanten begynner å protestere, enten du skal gjøre noe utenfor komfortsonen eller noe har satt deg ut av balanse, prøv å stille deg selv tre spørsmål:
1. Hva er det egentlig jeg reagerer på? Er det situasjonen i seg selv, eller tankene mine om hva som kan skje?
2. Hva trenger elefanten min akkurat nå? Trygghet? Tid? Et lite dytt? Eller kanskje bare en påminnelse om at ubehag ikke nødvendigvis er farlig?
3. Hva vil være et bevisst og klokt neste steg? Hva kan jeg gjøre nå som bringer meg litt nærmere den jeg ønsker å være?
For god selvledelse handler ikke om å være modig hele tiden, eller om å alltid gjøre det riktige. Det handler om å tørre og utfordre deg selv, forstå dine egne reaksjoner og finne veien tilbake når ting ikke går helt som planlagt. Og husk: Du trenger ikke hoppe rett på konvolutten merket «Vi er på partnertur, så kjør!». Noen ganger er «litt ubehagelig» mer enn nok til å begynne med. For utvikling skjer ofte når du tør å ta ett lite steg utenfor det som føles trygt og kjent. Og når du oppdager at du faktisk tåler litt mer enn elefanten først trodde.🐘🧠
Vi er Signe Lindi og Tove Margrethe Fjellvang Lie i BEVISSTE VALG AS – vi hjelper ledere og team med å gå fra ord til handling 🐘🧠🐘
